ELLER ER DU AV DE SOM TROR AT DU IKKE ER KREATIV? Da håper jeg du blir med meg et stykke nedover.
Over årene med sykurs,
syns jeg at jeg lærte mye vesentlig om hobby-syere (i alle fall for meg som
kurstilbyder). Da jeg startet med sykurs, tenkte jeg nok på hobby-syere som en
mer eller mindre homogen gruppe, noe jeg nå vet at det absolutt ikke er.
Noen ser en symaskin, og
tenker produksjon/reparasjon/vedlikehold, mens andre tenker kreativitet og
skaperi.
Noen ser sykurs, og tenker instinktivt at man må lære om sting og symaskinfunksjoner før syprosjekt, mens andre allerede har kjøpt stoff og går rett på omfattende kjole-prosjekt..
En stor gruppe mennesker
liker å følge et mønster eller en oppskrift til punkt og prikke, mens andre
liker improvisasjon og mer fritt skaperi.
Ingen av delene er rett
eller galt. Alle må finne sin greie, gjøre akkurat det de liker og som passer
for akkurat dem.
Mange har ikke noe bevisst forhold til hva de er eller foretrekker. Jeg har sydd lenge, så for meg er det lett å si hva jeg liker og ikke liker i skaperi. Og som kurs-tilbyder er det både naturlig og viktig at jeg forteller om hvor jeg hører hjemme på skalaen
mellom regelbundet og intuitivt skaperi.
JEG FANT MIN SKAPERKRAFT (NARNIA) - SOM 35-ÅRING
Høsten 2003 var jeg nybakt mor med nummer 2. Lang historie kort: Jeg deltok på et Isolde-nissekurs, nissen trengte klær, de andre strikket (aldri min greie), så det måtte bli søm. Symaskinen min (Bernina Sport) ble på magisk vis forvandlet fra å være et hendig reparasjonsverktøy til mitt Narnia. Og nisse-nikkers, skjorte og kofte ble kick-off for en livsendrende oppdagelse, som det tok meg mange år å helt forstå.
GENER ELLER OPPVEKST?
De siste årene har jeg
møtt veldig mange som tror at jeg er over snitt kreativ og kunstnerisk. Og i
samme åndedrag sier mange av de samme menneskene: "Jeg skulle ønske jeg
kunne lage så mye fint, men jeg er ikke kreativ."
Jeg er overbevist om at alle mennesker er født med røfflig det samme fysiologisk utgangspunktet. Både eget liv og årene med sykurs har i grunn bekreftet for meg at alle har et iboende Narnia. Men det må anvendes for å aktiveres og utvikles, noe bare rundt halvparten av oss gjør.
Noen vokser opp i såkalt kreative hjem, og får i så måte noen fortrinn, sammenlignet med de som vokser opp i mer akademiske hjem (metafor for det motsatte av kreativ).
Jeg vokste opp i en verken-eller variant; en storfamilie organisert som en slags fellesskapsbærende «arbeidsleir». Jeg kan ikke huske så mye tegnesaker (metafor for kreative aktiviteter), men derimot daglig drifts-deltakelse i heimens arbeidsoppgaver. Det høres kanskje ikke så bra ut, men var slett ikke så dårlig heller. Jeg lærte tidlig å sy (for å reparere), snekre (også for å reparere eller lage en hylle eller snekre en seng til eget rom), bake og lage mat (en stor familie trengte mye mat), vaske/tørke klær, sette og plukke potet, slå gras og hesje, mate og melke kyr, slakte og lage blodpølse.. U name it!
Jeg oppfattet aldri at jeg vokste opp i et kreativt hjem. Men jeg ble tidlig klar over at jeg var over snitt løsningsorientering. Etter hvert som årene har gått, har jeg innsett at kreativitet og løsningsorientering er to sider av samme sak. Uansett da, så tror jeg ikke det handler om hvor kreativ man er, men hvor kreativ man ønsker å være og lar seg selv bli.
ALLE HAR DET I SEG - MEN ALLE MÅ ØVE
De siste årene har jeg møtt veldig mange mennesker som sier at de skulle ønske de var kreative, men tror ikke at de har det i seg. Men det er jo ikke slik at kreativitet er noe som bare noen få av oss ble skjenket med. Alle har det i seg. Men bare halvparten av befolkningen bruker sine kreative ressurser. Det har blitt en slags livs-misjon for meg, å dele egen erfaring og kunnskap om skaperkraft og menneskers iboende uutnyttede potensiale.
For jeg føler meg som et levende eksempel på en akademiker som "ble kreativ".
Fram til jeg var 35, identifiserte jeg meg først og fremst som en akademiker. Jeg var sykepleier, med master i ledelse og spesialitet i pasientsikkerhet, noe jeg både trivdes med og som ga mening. Løsningsorientering var min personlige styrke og en viktig bærebjelke i livet.
Så oppdaget jeg mine iboende kreative ressurser, som ble en revolusjonerende vending til et helere og mer fullstendig liv. Jeg lente meg fullstendig inn i det, og tok alt det bød på. Og siden har det vært mitt nr 1 go-to livsverktøy.
ØVELSE GJØR MESTER
Alle som har blitt veldig flinke i noe, har lagt ned betydelig innsats over mange år for å komme dit. Veldig mange av dem har gjort det såvel for prosessen som for slutt-resultatet.
Jeg har sydd, øvd, prøvd, feilet og lært i veldig mange år. Fortsatt gjør jeg feil. Og fortsatt møter jeg på utfordringer som det er stas å overkomme. Visse ting føler jeg at jeg kan gjøre i blinde, mens for eksempel bukser driver jeg fortsatt og utvider
repertoaret på. Jeg har sikkert sydd 100 prøvebukser, men syns fortsatt jeg lærer noe nytt hele tiden. Poenget er at ingen skaper noe perfekt ut av det blå. Ferdigheter kommer ikke dalende ned fra intet. Alle
som ønsker å bli skikkelig god på noe, må øve! There`s no free lunch!
DEN STØRSTE HINDRINGEN FOR MENNESKER ER FRYKTEN FOR Å FEILE OG ANDRES BEDØMMING
Årene med sykurs gjorde meg veldig klar over egen ureddhet. Jeg hadde ikke tenkt så veldig over det tidligere i livet, men over tid så jeg det mer og mer som et kjærkomment fortrinn i skaperi. Som barn fikk jeg frie tøyler tå å prøve selv. Jeg tror det var en av ingrediensene i morsmelken: At feiling ikke er farlig, men tvert imot har egenverdi. I læring og utvikling av nye ferdigheter, er feiling helt essensielt! Feiling er en viktig del av læring. Som kursholder, var mot til å skape mitt viktigste bidrag overfor kursdeltakere. Ikke noe gjorde meg mer glad enn å høre at kursdeltakere dro hjem fra kurs med litt større skaper-mot enn da de kom. Favoritt-øyeblikket på alle sykurs, var mot slutten da deltakerne oppdaget hva de faktisk hadde skapt. Uttrykket når folk oppdager at de har overgått seg selv, er ubetalelig!
UTEN STREV, VILLE DET IKKE VÆRT STORT
Strev er essensielt i skaperi. De største øyeblikkene i livet, er nettopp når vi overkommer noe vi trodde var uoverkommelig. Om det var enkelt, ville vi ikke ha gjort det. Det ville ikke vært så stas. Som nybegynner, er det lurt å minne seg selv på at de som har blitt veldig god på noe, har feilet hundrevis av ganger for å bli så flink. Alle startet en eller annen gang med blanke ark. Læringsprosesser er i så måte høyst personlige. Og andres bedømming av ditt personlige skaperi er urelevant!
RESPEKT
For meg, som har skapt og eksponert "mye rart", har jeg selvfølgelig fått en og annen kritisk kommentar her og der. Men den overveldende responsen er faktisk; Respekt. Jeg har gjort det med største selvfølgelighet. Hovedresponsen fra ikke-skapere, er beundring. Ikke fordi det jeg lager er så beundringsverdig. Det de beundrer, er at jeg har tillatt meg å gjøre noe andre ikke gjør! Akkurat det har jeg aldri kjent meg dømt for!
ENDORFINER - BEDRE ENN SØVN
Selv om jeg tidlig lærte å håndtere symaskin,
var altså Bernina et reparasjonsverktøy fram til jeg var 35. I dag er jeg
veldig takknemlig for at Gro dro meg med på nissekurs høsten 2003. Dette ble altså starten på mitt livs
oppdagelsesreise. Jeg ble umiddelbart og totalt hekta, mer på skaper-prosessen
enn de ferdige produktene. Den store oppdagelsen for meg, var den jeg ble
sammen med Bernina, det som skjedde med meg i skapermodus. Jeg fant min
passion, bestevenn og terapeut. Jeg sydde i enhver ledig stund. Jeg «måtte bare
sy litt» den halvtimen barna så på barnetv. Jeg fikk mer ut av å sy enn å
slappe av på sofaen den lille stunden. Mange år senere forsto jeg at det
handlet om endorfiner. Bernina ga meg tilgang på en alternativ form for
rekreasjon, på nivå med søvn.
SÅNN OPPDAGET JEG ALTSÅ MIN
SUPERKRAFT
Bernina og søm ble min
«go-to» for både rekreasjon, feel-good og selv-realisering. Jeg likte å
realisere tanker og ideer til fine og nyttige ting. MEN DET VAR PROSESSEN JEG
ELSKET! Jeg elsket skaper-modusen, den jeg ble underveis.
Bernina ble broen til
Narnia, mitt indre skattekammer av kreativ skaperkraft, flyt og endorfiner. I
perioder hvor livet har vært bratt, har jeg aktivt brukt Bernina som et
livsverktøy, for å få tilgang på egenskap lykke og reservoar av endorfiner.
I fare for å høres
predikant`ìsh ut: Kroppens hormonelle belønningssystem er faktisk ganske godt
dokumentert av forskere.
For 17 år siden var alt dette gresk for meg, men i dag gir det fullstendig mening. Her kommer det litt mer om flyt-begrepet (Flow State) og hjernehjernebølger.
FLYT OG THETA/GAMMA HJERNEBØLGER = TO SIDER AV SAMME SAK
Theta/gamma-bølgene er superhjernen vår! Flyt og gamme-bølger hører sammen.
I flyt går hjernen over
til alfa/theta-bølger, som er grenselandet mellom vårt bevisste og ubevisste
sinn, og hjernesonen der de høyfrekvente Gamma-bølgene forekommer. Flyt booster oss til nesten mystisk intens
kreativitet. Tilstanden beskrives som en dyp dialog med vårt innerste sinn.
Ideer fra ulike områder i
hjernen (som ellers er atskilt) kobles sammen med minner og erfaring og
stimulerer kreativ ideer og løsninger.
I flyt frigjøres
endorfiner og dopamin (kroppens egne lykke-hormoner) som forbedrer
oppmerksomhet og læring. Det vi lærer/gjør i flyt, lagres bedre og mer
intuitivt i minnet, og kan lettere overføres til nye situasjoner.
FORSKERE ER ENIG OM AT:
At det er theta og
gammabølger som optimaliserer hjernen vår, og er døren til vårt kreative geni. Fordi vår indre kritiker er avskrudd, strømmer ideer fritt og blir til AHA-opplevelser.
Ifølge flyt-begrepets far;
Csikszentmihalyi er mennesker som tilbringer mer tid i flyt lykkeligere enn
andre, har bedre konsentrasjon og hukommelse, er mer tilstede i eget liv, har
kapasitet til å prosessere større mengder informasjon og er mer produktive og
tilfredse.
DEN STORE GEVINSTEN ER
KONTROLL PÅ EGEN LYKKE
Belønningen fra flyt
høstes både umiddelbart og etterpå. Ifølge forskere er den største gevinsten av
flyt, endringen i selvet og livet for øvrig.
Vi blir mer autentisk og
bevisst på å forfølge mål og aktiviteter for vår egen skyld, ikke for andres.
Vi vet at vi har i oss selv, det vi trenger for å gi livet mening.
Med bevisst bruk av flyt,
kan vi faktisk tilrettelegge for selvforsyning av bedre livskvalitet og mer
hverdags-lykke. Denne lykken er mye mer tilgjengelig for oss enn lykken vi får
fra ytre glede, opplevelser eller relasjoner.
DET FINNES FLERE VEIER TIL
ENDORFINER:
Skaperi, meditasjon, trening, tanke-øvelser osv.. Det er det samme hva du gjør, det eneste er at du må like aktivteten for å få tak i dine egne endorfiner.
Gå på jakt etter aktiviteter du liker - Start der du er - Ta et skritt om gangen - Prosessen er MYE viktigere enn målet!
MASSE LYKKE TIL!
I Syakademiets Læringsportal kan du lære om følgende tema:
Symaskin/Overlock Grunnkurs - ABC Mønsterkonstruksjon - Praktisk Tilpasningsmetode (Tissue fitting)
